|
||||||||||||||||||||||||||
|
Nordlys
11.07.2001 Tromsøbandet Semi
Norvège spiller klassisk visepop og hva
passer vel bedre enn å slippe en sang om
istiden midt i smågufsete
Tromsø. Hans-Peter Johnsen, som
også spiller el-gitar, har både tekst
og musikk på "Istid". Sporet er ganske
fengende, men relativt tradisjonelt i retningen
visepop-rock, "I gaten gikk alle sammen rundt og
bar på ovna" lyder teksten og en kan saktens
spørre om det ikke er nødvendig
snart. "Hud mot hud" er spor to, og i
helhet laget av Erik Lunde. Denne er melodisk
svakere, men har en sterkere tekst. Lunde har klart
å lage en romantisk-erotisk tekst uten de
store klisjeene: "Hud mot hud. Det koke i
dæmmes blod" og "Et glimt av himmeln - han
vet ho e klar", og vokalist Solveig Jakobsen
avslutter like godt sangen ved et tilfreds
stønn. EPen er spilt inn i det Lille
Kulturhus Studio i Tromsø i mai i
år.
Panorama
06.08.2001 Tromsøbandet
Semi Norvège er neppe norsk rocks fremtid
eller redningsmenn. Men det er ikke ensbetydende
med at det ikke skal være mulig å si
positive ting om dem. Det er for eksempel positivt
at vokalist Erik Lunde synger på dialekt, at
tekstene innehar en viss lyrisk kvalitet og at
bandet har melodisk sans og samtidig framstår
som flinke musikere. Men det sprudler
likevel aldri helt av Semi Norvège, slik man
kanskje skulle kunnet ønske. I hvert fall
ikke på denne utgivelsen. Istid / Hud Mot Hud
er gruppas første utgivelse siden
fjorårets Tout. Musikken er ikke
først og fremst retro. Den er i motsetning
heller nærmest særdeles umoderne og
lite oppdatert til dagens standard. Bandet selv vil
sannsynligvis si at musikken er tidløs og
aldri har vært ment å skulle
høres ut som om den er laget i dag. Men man
kan spørre seg hvor langt bandet vil
nå hvis de ikke snart velger å
oppdatere lydbildet sitt såpass at lytteren
ikke sitter tilbake og tror musikken er laget og
spilt inn i 1983 i et samfunnshus i Troms. Hvis
bandet ønsker å nå ut til et
publikum utenfor fylkesgrensene da? Det betyr ikke
at de må forandre på så
forferdelig mye og miste sin identitet, Men
første steg må likevel være
skaffe seg en produsent som klarer å utvikle
musikkens potensiale i større grad (uten
å rakke ned på den kompetente jobben
medprodusent Arne Lund har gjort på denne
utgivelsen). Sannsynligvis er det hele bare et
spørsmål om penger. Både Istid og
Hud Mot Hud er greie viserocklåter som begge
er typiske for Semi Norvèges folkelige
uttrykk og nærkontakt med den nordnorske
kultur. Gode refrenger og Lundes karakteristiske og
småbarske ekspressive tromsøske
stemme, er som vanlig drivkraften bak låtene.
Solveig Jakobsen, som er fra et annet
Tromsøband (Sister Sinister), gir god hjelp
i den vokale delen. Sannsynligvis er Semi
Norvège også et bra liveband som
fungerer godt når de kan kommunisere med sitt
publikum. På plate er det derimot vanskelig
å vite hvor bandet har lyst til å
gå med musikken sin fordi noe konkret form
for energi er vanskelig å spore. Men for
spilling på Norsktoppen og i Nitimen holder
det lenge.
|
||||||||||||||||||||||||||
