Make your own free website on Tripod.com



Startside

Diskografi

Historie

Settlister

Siste nytt

Stamtre

Musikken:

Semi Norvège i MP3-format

Tekster

Presse:

Avisarkivet

Plateanmeldelser: "Tout"

Plateanmeldelser: "Istid / Hud mot Hud"

Annet:

Bestille plater

Fotogalleri

Semi Norvège in English

Kontakt:


Semi Norvège

c/o John Giævers gt.6
9007 Tromsø
Norge


seminor@online.no

The Classified Section:

Erik Lundes opplevelser i naturen

Mulige følger av å spise fruktene fra Rock'n'Roll treet

In From The Storm

Webcams Tromsø

 

© SN 2003

tout : plateanmeldelser


Tromsø 31.05.2000: "Stødig Tromsørock"
Nordlys 06.06.2000: "Semi Norvège - noe for seg selv"
Troms Kulturnett 07.06.2000: "Voksen og tidløs plate"
Puls 28.08.2000: "Semi Norvège: Tout"
Panorama 27.09.2000: "Utradisjonell og gammelmodig gitarrock"
Preik nov.2000: "Semi Norvège: Tout"
Skoleoppgave mars 2001: "Semi Norvège"


Tromsø 31.05.2000
Stødig Tromsørock
av Torbjørn O.Karlsen

Tromsøbandet Semi Norvège har gitt ut sin første fullengde-plate. Forhåpentligvis blir det flere.

Plata, som har fått tittelen "Tout", er i sin helhet spilt inn på Det Lille Kulturhus med Arne Lund fra Karlsøy Prestegård som produsent.

Ambisjonsnivået er ikke all verden, med bare 500 plater foreløpig opptrykt. Det kunne godt vært mer, for dette er absolutt konkurransedyktig musikk i skjæringspunktet mellom rock, pop og blues. "Tout" er en samling av nye og gamle låter fra Semi Norvège, og er derfor å betrakte som en foreløpig best of ... fra de "halvnorske" tromsøværingene.

SN er best i de låtene der de forlater visesangen, som unektelig er gjort likebra før av andre artister, og heller tråkker til med rock med røtter i 60- og 70-tallet. De fikser utmerket det pompøse arrangementet i f.eks. "Papa Legba" eller "Molok", og det funker også godt når de glir over i reinspikka blues, som på "Foran mæ står blomster". Detvil si: de fleste låtene er innom flere sjangre samtidig, noe som bare bekrefterat Semi Norvège ikke liker å bli satt i bås sjangermessig.

Vokalist Erik Lunde, med sin bakgrunn i visesang, har sin særegne litt nonchalante måte å synge på som kler de nordnorske tekstene godt. Fallhøyden er imidlertid større når man syngerpå norsk, og det er ikke fritt for at enkelte av låtene virker litt utdaterte.

Av innlånte krefter, har SN blant andre lånt stødige gitar-fingre i Tore Thuen (Thuens Bluesmobile) og Hans Vidar Hansen på saksofon. Konklusjonen er at Semi Norvège harlevert en solid fullengdedebut, som fortjener minst fem hundre platekjøpere.
Sem


Nordlys 06.06.2000
Semi Norvège - noe for seg selv
av Torkil Emberland

Semi Norvège har etter hvert formet seg som et av de fineste bandene i byen. Med fin menes ikke flink å spille eller samle masse publikum. Semi Norvège er simpelthen forfriskende orginal i sin lett gammelmodige drakt, og ser ikke ut til å bry seg et døyt om hva andre finner på.

Bandet har en høyst imponerende katalog av eget materiale, det meste signert gitarist Hans-Peter Johnsens snurrige penn. Mye om båten i støa og bølgan på havet, litt om politisk historie fra Santiago og mangfoldige suspekte religiøse referanser.

For min del må tekstforfattere om så skrive på rim om store matematiske problemer. Det primære er å nå frem og interessere en lytter som også skal forholde seg til musikk. Hvor mye jeg enn faller i staver hver gang en musiker klarer å gjøre poesi av nordnorsk, forblir Semi Norvège en temmelig høytflyvende ting; en liten prikk på himmelen, som vi ikke kan si sikkert om det er fly, fugl eller Supermann.

Men så synger de litt om kjærlighet og hverdagslig elendighet, da. Og akkurat disse låtene synes jeg kler bandet best.

Musikalsk burde herrene være noe av det mest ressurssterke som frekventerer rockescener i byen. Vokalist Erik Lunde har i årevis puslet med visesang før han startet "Større enn Elvis" sammen med gitarist Johnsen - som på sin side har bedrevet høylydt rock i "Pleasure in Pain". Bassist Jon Erling Solheim har spilt nyveiv i legendariske "Kjøtt", og trommis Rune Nylund med traverne "Lazy Zway".

Så topper de kremkaken med Henning Oelmann, som når han ikke trakterer keyboard i Semi Norvège forsker på Edvard Griegs komposisjonsprosess og harmoniutvikling og folkemusikk sent i det 19.århundre.

Selvsagt svinger det, men av og til rent for mye. Johnsen har latt seg begeistre litt for mye over muligheten til å spille gitarsoloer i flere kanaler samtidig. Andre ganger er de ikke helt enig om hva slags stemning de vil formidle.

Men som sagt: selvsagt svinger det. Semi Norvège viser også evner i retning av den edle kunst å lage fengende låter. "Glass og stål", "Æ drømte æ fløy" og "Primære behov" er slike som sitter behagelig nesten med en gang. Nesten.

Alt i alt en plate man setter pris på. Og denne utgivelsen kommer ikke fra noe stort plateselskap, men fra bandets egne lommer - som de aller fleste lokale soloutgivelsene. Semi Norvège har ærlig fortjent at platekjøperne gjør dette til et overskuddsprosjekt.

Bildetekst:
Semi Norvège, her ved Erik Lunde (t.h.) og Hans-Peter Johnsen leverer en høyst anstendig CD.
Semi


Troms Kulturnett 07.06.2000
Voksen og tidløs plate
av Vidar Dalsbø

Det er ikke ofte det kommer ut fullengde album fra Tromsøband, er det ikke nærmere 20 år siden sist ? Men med nesten halve byens musikere på gjestelisten er det endelig et band som har turt å satse på egne ferdigheter.

Voksen plate
La det være klart med en gang, Semi Norvegè leverer en voksen plate som beviser deres suverene posisjon som formidlere av rock, blues og visepop for et voksent publikum. Med dette utgangspunktet kan man vel fastslå at albumet neppe kommer til å selge særlig mer en de foreløpige 500 eks. som er trykket. Jeg tror vel heller ikke at albumet kommer til å vekke våte følelser hos tidsriktige A&R-folk, platedirektører og den slags. Men dette var vel heller ikke grunnen til at bandet selv ga ut den første "ekte" fullengde platen i Tromsø på lange tider.

Verdig dokument
Albumet er rett og slett et verdig dokument som oppsummerer det musikalske livet til en rekke av byens musikalske profiler og et dyktig band som har en tendens til å komme i skyggen av mer tidsriktig band. For få band har mer rutine og klarer og vise mer spilleglede enn de gamle traverne i Semi Norvegè. Det høres virkelig ut som om bandet har koset seg i studio, og da får man vel tilgi dem evige instrumentalpartier og enkelte alt for laaaaange onanisoloer. Nå skal det være sagt... Semi Norvegè er ofte på sitt beste når de lar låtene gli ut i instrumentalpartier, soloer eller ren jamming, men det er dette med å begrense seg! 

Særegen fusjon
Med nordnorske tekster og gjennom sin særegne fusjon mellom stilarter som blues, rock og visepop klarer Semi Norvegè å finne sin egen nisje i byens musikkliv. Til tross for at jeg ikke er noen utpreget bluesmann, synes jeg bandet er best i de partiene og i de låtene som blir farget av bluesens farger. Man kan også tydelig høre inspirasjon fra den røffe rocken fra 60-70 tallet. I tekstene kommer arven fra visesangen best frem, selv om noen av tekstene etter min mening er en smule banale. I det hele tatt, bandet skal ha honnør for at de ikke har vært redd for å eksperimentere både med stilarter og gjestemusikanter, noe som har gjort "Tout" til et variert og spennende album.
 
Semi


Puls 28.08.2000
Semi Norvège: Tout
av Ruben Gran

Norsk på norsk ble det kalt før. Nordnorsk på svulstig bluesrock kaller jeg det. Semi Norvège debuterer på eget selskap, og tross habile innsatser i forskjellige band tidligere, har de denne gangen gått rett i myra hvor klisjéene kleber seg som verst. Flinke er de sikkert, men det holder ikke under denna kniven.

Folka vi her får høre har fartstid fra både legendariske Kjøtt, Madsens Kranium og Pleasure In Pain. De er tydelig erfarne, og instrumentene trakteres vel, om noe selvfølgelig. Det er bare så synd at misplasseringer av "ekstrainstrumenter" som keyboards og diverse perkusjon lager bulker.

Musikken ligger et sted mellom streit rock, blues, vise og stadionpompøsitet. Det låter aldri originalt hverken tekstmessig eller musikalsk, og klisjéene kommer tettere enn hagl på et allerede svulstig og halvveis fundament.

Muligens er det jeg som er kravstor, men linjer som "æ kjent pusten fra munnen din mot huden min" og "du var naken også da du ble født", i selskap med Dire Straits-fuzz og Pink Floyd-tangentering faller langt utenfor min kopp.

Jeg skal allikevel ikke avfeie fullstendig; Semi Norvège kan ha potensiale for tung rotasjon på Nattønsket, og det da noe.
Semi Norvège


Panorama 27.09.2000
Utradisjonell og gammelmodig gitarrock
av Frode Jørum

Semi Norvège er et av bandene fra Tromsø som det siste året har fått oppmerksomhet også utenfor byen ved hjelp av Robert Dyrnes og hans Yellow Snow-prosjekt. Bandet var med på den første Yellow Snow-plata med to låter som også er med på Tout. Kanskje ikke det mest spennende bandet byen har å vise til, men et solid og velspillende band som synger på Tromsødialekt og er innom flere genre i den nakne viserocken sin.

Tout er Semi Norvèges første "skikkelige" plate hvor første låt "Molok" er gir godt eksempel på hva bandets musikk handler om. Gjennom åtte minutters sløy rock får vi glidende instrumental partier med en noe datert gitarlyd, som likevel fungerer godt. Bandet er virkelig ikke opptatt av å være tidsriktig i musikken sin og låten "Glass Og Stål" kunne for eksempel like gjerne vært produsert i 1983 eller i 1992. Eller når som helst egentlig! Det samme gjelder hver enkelt av albumets ni spor. Soundet er nesten oppsiktvekkende lite "moderne" og det er lov å spørre seg selv om hvorfor bandet ikke har våget mer i produksjonen. Det går an å spille "umoderne" musikk og likevel ha en produksjon som ikke er gjennomgående flat.

Men, Tout er på ingen måte en dårlig plate for dét. Sangene holder til mål de, og når bandet glir inn i bluestonene som på "Foran Mæ Står Blomster" er det riktig trivelig å høre på Semi Norvège. Det er ingen tvil om at bandet fungerer best når de strammer inn de musikalske krumspringene sine i hver låt, slik at temaet blir tydeligere. Låtskriver og vokalist Erik Lunde har en stemme som nok er begrenset og litt påtatt tøff noen ganger, men den kler musikken bra. Tekstene er til tider veldig gode og er langt fra DeLilloske (eventuelt Di Derreske) "gladtekster". Veldig nord-norsk i sine historier, hvis det sier noe som helst (?).

Semi Norvège er et band for det voksne publikum og som helt sikkert fungerer godt på en livescene. Ikke noe for den unge hippe musikkelsker, men utmerket for den som ikke har noe i mot gammeldags og smårøff gitarrock. Skulle likevel ønske at bandet turte å være litt mer moderne i sin utradisjonelle gammelmodighet. Særpreget er der uansett.
-


Preik nov.2000
Semi Norvège: Tout
toreBrumm: "Svin På Skogen" (Yellow Snow Records)
Bjørn Årstad: "Solgbølger" (Lotus/Tuba)

av Kristus

I utgangspunkt er undertegnede av den meningen at alle som driver med musikk i bunn og grunn er hyggelige og sympatiske mennesker. Siden kan man selvfølgelig være uenige om de musikalske uttrykkene. I denne anmeldelsen har jeg samlet tre plater som etter min synsing ligger langt fra ståpels karakter, men som allikevel ikke bør ties ihjel. Egentlig har disse platene ingenting felles mer enn at de fremføres på norsk. Hvilket pleier å gi en stjerne i boka fra min side, men i disse tre fallene er den dessverre dalende…

Først ut er Semi Norvège med "Tout". Dette er plata som kunne bli det perfekte redselsfulle, soundtracket til Christopher Nielsens "To Trøtte Typer". Det vil si høy gitarføring, lange intrumentalpartier og sosialrealistiske tekster fra de harde kår oppe i nord. Det er pretentiøst og selvhøytidlig til de grader. Til tross for at plata er fersk føles det som den gått ut på dato.

Neste gjeng er også et band lokalisert i Tromsø. toreBrumm suser avgårde med moderne toneganger, uten at det på noen som helst måte når svimlende høyder. Det er en sekstett med seks forskjellige meninger om hvordan det hele skal høres ut. Resultatet blir verken det ene eller det andre. Det faller platt mellom stolene. Med låttittler som "Månestråle" og "Lynavleder" skjønner man at toreBrumm sitter inne med en masse følelser, men problemet er at de ikke klarer å formidle stort av dem.

Siste mann ut er Bjørn Åstad, en myk fyr fra Oslo med sans for det poetiske. Det er litt halvjazzete sanger med visepreg. Rolig og ettertenksomt utført av "flinkis"-musikere, noe som også er tilfellet med Semi Norvège og toreBrumm. Herr Åstad lykkes i hvert fall å skape en vakker vuggevise i "Sovesangen", som i all sin enkelhet fungerer såvel musikalsk som tekstmessig.

Etter å ha hørt disse tre platene kan man lure på om teknikken har gjort det for enkelt og billig å gi ut plater. For 10-15 år siden hadde disse utgivelsene toppen resultert i demokassetter som kun ville gledet de nærmest sørgende, og søren vet om ikke det hadde vært nok.
-


Skoleoppgave mars 2001
Semi Norvège
av George Daniel Johnsen
(Klasse 6B, Bjerkaker Barneskole, Tromsø)

Semi Norvége er et profesjonelt band med bra tekster. De spiller bra og har bra rytme. Hans-Peter Johnsen (gitar / mandolin) skriver de fleste tekstene. Den beste låta ("Glass og stål", skrevet av HP Johnsen og George Daniel Johnsen) ruler helt. Semi Norvège kommer med ny CD til våren. Det er cirka 1 år siden de ga ut sin første CD ("tout") på Platebaren Feedback.
-