tout
: plateanmeldelser
|
Tromsø
31.05.2000: "Stødig
Tromsørock"
Nordlys
06.06.2000: "Semi Norvège - noe for seg
selv"
Troms
Kulturnett 07.06.2000: "Voksen og tidløs
plate"
Puls
28.08.2000: "Semi Norvège:
Tout"
Panorama
27.09.2000: "Utradisjonell og gammelmodig
gitarrock"
Preik nov.2000:
"Semi Norvège:
Tout"
Skoleoppgave
mars 2001: "Semi
Norvège"
|
|
Tromsø
31.05.2000
Stødig
Tromsørock
av Torbjørn
O.Karlsen
Tromsøbandet Semi
Norvège har gitt ut sin første
fullengde-plate. Forhåpentligvis blir det
flere.
Plata, som har fått
tittelen "Tout", er i sin helhet spilt inn på
Det Lille Kulturhus med Arne Lund fra
Karlsøy Prestegård som
produsent.
Ambisjonsnivået er ikke
all verden, med bare 500 plater foreløpig
opptrykt. Det kunne godt vært mer, for dette
er absolutt konkurransedyktig musikk i
skjæringspunktet mellom rock, pop og blues.
"Tout" er en samling av nye og gamle låter
fra Semi Norvège, og er derfor å
betrakte som en foreløpig best of ... fra de
"halvnorske"
tromsøværingene.
SN er best i de låtene der
de forlater visesangen, som unektelig er gjort
likebra før av andre artister, og heller
tråkker til med rock med røtter i 60-
og 70-tallet. De fikser utmerket det pompøse
arrangementet i f.eks. "Papa Legba" eller "Molok",
og det funker også godt når de glir
over i reinspikka blues, som på "Foran
mæ står blomster". Detvil si: de fleste
låtene er innom flere sjangre samtidig, noe
som bare bekrefterat Semi Norvège ikke liker
å bli satt i bås
sjangermessig.
Vokalist Erik Lunde, med sin
bakgrunn i visesang, har sin særegne litt
nonchalante måte å synge på som
kler de nordnorske tekstene godt. Fallhøyden
er imidlertid større når man
syngerpå norsk, og det er ikke fritt for at
enkelte av låtene virker litt
utdaterte.
Av innlånte krefter, har
SN blant andre lånt stødige
gitar-fingre i Tore Thuen (Thuens Bluesmobile) og
Hans Vidar Hansen på saksofon. Konklusjonen
er at Semi Norvège harlevert en solid
fullengdedebut, som fortjener minst fem
hundre
platekjøpere.
Sem
|
|
Nordlys
06.06.2000
Semi Norvège -
noe for seg selv
av Torkil
Emberland
Semi Norvège har etter
hvert formet seg som et av de fineste bandene i
byen. Med fin menes ikke flink å spille eller
samle masse publikum. Semi Norvège er
simpelthen forfriskende orginal i sin lett
gammelmodige drakt, og ser ikke ut til å bry
seg et døyt om hva andre finner
på.
Bandet har en høyst
imponerende katalog av eget materiale, det meste
signert gitarist Hans-Peter Johnsens snurrige penn.
Mye om båten i støa og bølgan
på havet, litt om politisk historie fra
Santiago og mangfoldige suspekte religiøse
referanser.
For min del må
tekstforfattere om så skrive på rim om
store matematiske problemer. Det primære er
å nå frem og interessere en lytter som
også skal forholde seg til musikk. Hvor mye
jeg enn faller i staver hver gang en musiker klarer
å gjøre poesi av nordnorsk, forblir
Semi Norvège en temmelig høytflyvende
ting; en liten prikk på himmelen, som vi ikke
kan si sikkert om det er fly, fugl eller
Supermann.
Men så synger de litt om
kjærlighet og hverdagslig elendighet, da. Og
akkurat disse låtene synes jeg kler bandet
best.
Musikalsk burde herrene
være noe av det mest ressurssterke som
frekventerer rockescener i byen. Vokalist Erik
Lunde har i årevis puslet med visesang
før han startet "Større enn Elvis"
sammen med gitarist Johnsen - som på sin side
har bedrevet høylydt rock i "Pleasure in
Pain". Bassist Jon Erling Solheim har spilt nyveiv
i legendariske "Kjøtt", og trommis Rune
Nylund med traverne "Lazy Zway".
Så topper de kremkaken med
Henning Oelmann, som når han ikke trakterer
keyboard i Semi Norvège forsker på
Edvard Griegs komposisjonsprosess og
harmoniutvikling og folkemusikk sent i det
19.århundre.
Selvsagt svinger det, men av og
til rent for mye. Johnsen har latt seg begeistre
litt for mye over muligheten til å spille
gitarsoloer i flere kanaler samtidig. Andre ganger
er de ikke helt enig om hva slags stemning de vil
formidle.
Men som sagt: selvsagt svinger
det. Semi Norvège viser også evner i
retning av den edle kunst å lage fengende
låter. "Glass og stål", "Æ
drømte æ fløy" og
"Primære behov" er slike som sitter behagelig
nesten med en gang. Nesten.
Alt i alt en plate man setter
pris på. Og denne utgivelsen kommer ikke fra
noe stort plateselskap, men fra bandets egne lommer
- som de aller fleste lokale soloutgivelsene. Semi
Norvège har ærlig fortjent at
platekjøperne gjør dette til et
overskuddsprosjekt.
Bildetekst:
Semi Norvège, her ved
Erik Lunde (t.h.) og Hans-Peter Johnsen leverer en
høyst anstendig
CD.
Semi
|
|
Troms
Kulturnett
07.06.2000
Voksen og
tidløs plate
av Vidar Dalsbø
Det er ikke ofte det kommer
ut fullengde album fra Tromsøband, er det
ikke nærmere 20 år siden sist ? Men med
nesten halve byens musikere på gjestelisten
er det endelig et band som har turt å satse
på egne ferdigheter.
Voksen plate
La det være klart med en gang, Semi
Norvegè leverer en voksen plate som beviser
deres suverene posisjon som formidlere av rock,
blues og visepop for et voksent publikum. Med dette
utgangspunktet kan man vel fastslå at albumet
neppe kommer til å selge særlig mer en
de foreløpige 500 eks. som er trykket. Jeg
tror vel heller ikke at albumet kommer til å
vekke våte følelser hos tidsriktige
A&R-folk, platedirektører og den slags.
Men dette var vel heller ikke grunnen til at bandet
selv ga ut den første "ekte" fullengde
platen i Tromsø på lange
tider.
Verdig dokument
Albumet er rett og slett et verdig dokument som
oppsummerer det musikalske livet til en rekke av
byens musikalske profiler og et dyktig band som har
en tendens til å komme i skyggen av mer
tidsriktig band. For få band har mer rutine
og klarer og vise mer spilleglede enn de gamle
traverne i Semi Norvegè. Det høres
virkelig ut som om bandet har koset seg i studio,
og da får man vel tilgi dem evige
instrumentalpartier og enkelte alt for laaaaange
onanisoloer. Nå skal det være sagt...
Semi Norvegè er ofte på sitt beste
når de lar låtene gli ut i
instrumentalpartier, soloer eller ren jamming, men
det er dette med å begrense
seg!
Særegen fusjon
Med nordnorske tekster og gjennom sin
særegne fusjon mellom stilarter som blues,
rock og visepop klarer Semi Norvegè å
finne sin egen nisje i byens musikkliv. Til tross
for at jeg ikke er noen utpreget bluesmann, synes
jeg bandet er best i de partiene og i de
låtene som blir farget av bluesens farger.
Man kan også tydelig høre inspirasjon
fra den røffe rocken fra 60-70 tallet. I
tekstene kommer arven fra visesangen best frem,
selv om noen av tekstene etter min mening er en
smule banale. I det hele tatt, bandet skal ha
honnør for at de ikke har vært redd
for å eksperimentere både med stilarter
og gjestemusikanter, noe som har gjort "Tout" til
et variert og spennende
album.
Semi
|
|
Puls
28.08.2000
Semi Norvège:
Tout
av Ruben Gran
Norsk på norsk
ble det kalt før. Nordnorsk på
svulstig bluesrock kaller jeg det. Semi
Norvège debuterer på eget selskap, og
tross habile innsatser i forskjellige band
tidligere, har de denne gangen gått rett i
myra hvor klisjéene kleber seg som verst.
Flinke er de sikkert, men det holder ikke under
denna kniven.
Folka vi her
får høre har fartstid fra både
legendariske Kjøtt, Madsens Kranium og
Pleasure In Pain. De er tydelig erfarne, og
instrumentene trakteres vel, om noe
selvfølgelig. Det er bare så synd at
misplasseringer av "ekstrainstrumenter" som
keyboards og diverse perkusjon lager
bulker.
Musikken ligger et
sted mellom streit rock, blues, vise og
stadionpompøsitet. Det låter aldri
originalt hverken tekstmessig eller musikalsk, og
klisjéene kommer tettere enn hagl på
et allerede svulstig og halvveis
fundament.
Muligens er det jeg
som er kravstor, men linjer som "æ kjent
pusten fra munnen din mot huden min" og "du var
naken også da du ble født", i selskap
med Dire Straits-fuzz og Pink Floyd-tangentering
faller langt utenfor min kopp.
Jeg skal allikevel
ikke avfeie fullstendig; Semi Norvège kan ha
potensiale for tung rotasjon på
Nattønsket, og det da noe.
Semi
Norvège
|
|
Panorama
27.09.2000
Utradisjonell og
gammelmodig
gitarrock
av Frode
Jørum
Semi Norvège er et av
bandene fra Tromsø som det siste året
har fått oppmerksomhet også utenfor
byen ved hjelp av Robert Dyrnes og hans Yellow
Snow-prosjekt. Bandet var med på den
første Yellow Snow-plata med to låter
som også er med på Tout. Kanskje ikke
det mest spennende bandet byen har å vise
til, men et solid og velspillende band som synger
på Tromsødialekt og er innom flere
genre i den nakne viserocken sin.
Tout er Semi Norvèges
første "skikkelige" plate hvor første
låt "Molok" er gir godt eksempel på hva
bandets musikk handler om. Gjennom åtte
minutters sløy rock får vi glidende
instrumental partier med en noe datert gitarlyd,
som likevel fungerer godt. Bandet er virkelig ikke
opptatt av å være tidsriktig i musikken
sin og låten "Glass Og Stål" kunne for
eksempel like gjerne vært produsert i 1983
eller i 1992. Eller når som helst egentlig!
Det samme gjelder hver enkelt av albumets ni spor.
Soundet er nesten oppsiktvekkende lite "moderne" og
det er lov å spørre seg selv om
hvorfor bandet ikke har våget mer i
produksjonen. Det går an å spille
"umoderne" musikk og likevel ha en produksjon som
ikke er gjennomgående flat.
Men, Tout er på ingen
måte en dårlig plate for dét.
Sangene holder til mål de, og når
bandet glir inn i bluestonene som på "Foran
Mæ Står Blomster" er det riktig
trivelig å høre på Semi
Norvège. Det er ingen tvil om at bandet
fungerer best når de strammer inn de
musikalske krumspringene sine i hver låt,
slik at temaet blir tydeligere. Låtskriver og
vokalist Erik Lunde har en stemme som nok er
begrenset og litt påtatt tøff noen
ganger, men den kler musikken bra. Tekstene er til
tider veldig gode og er langt fra DeLilloske
(eventuelt Di Derreske) "gladtekster". Veldig
nord-norsk i sine historier, hvis det sier noe som
helst (?).
Semi Norvège er et band
for det voksne publikum og som helt sikkert
fungerer godt på en livescene. Ikke noe for
den unge hippe musikkelsker, men utmerket for den
som ikke har noe i mot gammeldags og
smårøff gitarrock. Skulle likevel
ønske at bandet turte å være
litt mer moderne i sin utradisjonelle
gammelmodighet. Særpreget er der uansett.
-
|
|
Preik
nov.2000
Semi Norvège:
Tout
toreBrumm: "Svin
På Skogen" (Yellow Snow Records)
Bjørn Årstad: "Solgbølger"
(Lotus/Tuba)
av Kristus
I utgangspunkt er undertegnede
av den meningen at alle som driver med musikk i
bunn og grunn er hyggelige og sympatiske mennesker.
Siden kan man selvfølgelig være uenige
om de musikalske uttrykkene. I denne anmeldelsen
har jeg samlet tre plater som etter min synsing
ligger langt fra ståpels karakter, men som
allikevel ikke bør ties ihjel. Egentlig har
disse platene ingenting felles mer enn at de
fremføres på norsk. Hvilket pleier
å gi en stjerne i boka fra min side, men i
disse tre fallene er den dessverre
dalende
Først ut er Semi
Norvège med "Tout". Dette er plata som kunne
bli det perfekte redselsfulle, soundtracket til
Christopher Nielsens "To Trøtte Typer". Det
vil si høy gitarføring, lange
intrumentalpartier og sosialrealistiske tekster fra
de harde kår oppe i nord. Det er
pretentiøst og selvhøytidlig til de
grader. Til tross for at plata er fersk
føles det som den gått ut på
dato.
Neste gjeng er også et
band lokalisert i Tromsø. toreBrumm suser
avgårde med moderne toneganger, uten at det
på noen som helst måte når
svimlende høyder. Det er en sekstett med
seks forskjellige meninger om hvordan det hele skal
høres ut. Resultatet blir verken det ene
eller det andre. Det faller platt mellom stolene.
Med låttittler som "Månestråle"
og "Lynavleder" skjønner man at toreBrumm
sitter inne med en masse følelser, men
problemet er at de ikke klarer å formidle
stort av dem.
Siste mann ut er Bjørn
Åstad, en myk fyr fra Oslo med sans for det
poetiske. Det er litt halvjazzete sanger med
visepreg. Rolig og ettertenksomt utført av
"flinkis"-musikere, noe som også er tilfellet
med Semi Norvège og toreBrumm. Herr
Åstad lykkes i hvert fall å skape en
vakker vuggevise i "Sovesangen", som i all sin
enkelhet fungerer såvel musikalsk som
tekstmessig.
Etter å ha hørt
disse tre platene kan man lure på om
teknikken har gjort det for enkelt og billig
å gi ut plater. For 10-15 år siden
hadde disse utgivelsene toppen resultert i
demokassetter som kun ville gledet de nærmest
sørgende, og søren vet om ikke det
hadde vært nok.
-
|
|
Skoleoppgave
mars 2001
Semi
Norvège
av George Daniel
Johnsen
(Klasse 6B, Bjerkaker Barneskole,
Tromsø)
Semi Norvége er et
profesjonelt band med bra tekster. De spiller bra
og har bra rytme. Hans-Peter Johnsen (gitar /
mandolin) skriver de fleste tekstene. Den beste
låta ("Glass og stål", skrevet av HP
Johnsen og George Daniel Johnsen) ruler helt. Semi
Norvège kommer med ny CD til våren.
Det er cirka 1 år siden de ga ut sin
første CD ("tout") på Platebaren
Feedback.
-
|
|
|